Kan et dikt være skummelt? Ja visst for antydningens kunst ligger i diktets natur. Nå er ikke Den svarte oksen et dikt men nesten, takket være den korthogde skrivestilen. (...)
Spenningsroman, sier bokens tittelblad. Ja, spenningen dirrer, men ikke først og fremst knyttet til oksens potensielle angrep. Det er i Gisles sinn spenningen rører seg. Han gjennomlever testen på om han holder ut, og på om han virkelig er voksen nok til det han har kastet seg ut i. (...)
Uhyggen står i sentrum, og stemningen mørkner for hver side, mye på grunn av det lyriske, repetitive preget. Kapitlene er korte og strofelignende, setningene brytes hyppig opp av linjeskift, slik at det sentrale betones. (...) Det er som om natten snører seg rundt fortelleren.
Skrekklitteratur får lett noe latterlig over seg, ofte fordi det pøses på med skumle effekter og lange utlegninger om hvor nifst det hele er. Denne fellen unngår Hansen han vet å hinte. (...)
Atle Hansen har skrevet spenningsbøker tidligere. Den svarte oksen er den korteste hittil, og også den beste, for her eksellerer han i spenningens essens: Antydningen.
Quichotte
for én uke siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar